Parkering på kjøpesenter: hva kundene faktisk merker
Et senterbesøk begynner og slutter i parkeringsanlegget. Kunden husker sjelden at det gikk greit, men husker godt runden i tredje etasje på en lørdag, billettautomaten som ikke tok kort, eller bommen som ikke ville åpne. Her er de fire tingene vi oftest blir bedt om å rydde opp i hos senterkunder, og hva som faktisk løser dem.
1. Kødannelse i innkjøringen
Et billettbasert anlegg har en flaskehals: hver bil må stoppe, trekke billett og vente på at bommen går opp. På en vanlig onsdag merkes det ikke. På en lørdag i desember står køen ut i veikrysset, og da er det ikke parkeringsanlegget som får skylden – det er senteret.
Med skiltgjenkjenning (ANPR) leses skiltet mens bilen ruller inn. Anlegget kan kjøres helt bomfritt, eller med bom som allerede står oppe når bilen kommer fram. Kapasiteten i innkjøringen bestemmes da av veibredden, ikke av hvor fort folk finner lommeboka.
2. Letingen etter ledig plass
Leting koster senteret dobbelt: kunden bruker handletid på å kjøre rundt, og trafikken i anlegget øker uten at flere biler faktisk parkerer. Problemet er sjelden at plassene er fulle – de er som regel skjevt fordelt mellom etasjer og soner.
Plassdeteksjon per sone eller per plass, kombinert med skilt ved innkjøring og i hver etasje, flytter den beslutningen ut av bilen. Kunden ser hvor det er ledig før hun svinger inn. For eier er den samme tellingen også et driftsverktøy: den viser hvilke soner som faktisk brukes, og hvilke som bare ser fulle ut.
3. Betaling på vei ut
Betalingsautomaten er det stedet flest klager oppstår: kø foran automaten, kort som ikke leses, kvittering som ikke kommer. Automaten er også utstyr som skal driftes, tømmes og repareres.
Når parkeringen kobles til en app med lagret betalingskort, trekkes beløpet automatisk etter utkjøring, og kvitteringen ligger i apphistorikken. De som ikke bruker app, betaler på nett i etterkant eller i automat – men automaten går fra å være hovedkanal til å være reserveløsning. Validering av parkering for kunder som handler, kan legges inn som regel i systemet i stedet for som stempel i kassa.
4. Ladeplassene som står opptatt
Ladeplasser i et senteranlegg har en annen bruksprofil enn resten: de er attraktive, få og lette å blokkere. En bil som står ferdig ladet i tre timer, opptar i praksis en plass som kunne betjent flere kunder.
Løsningen er som regel ikke flere ladepunkter, men regler: egen prising på ladesone, tidsbegrensning etter fullført lading, eller okkupasjonsgebyr. Det forutsetter at lading og parkering henger sammen i samme system, slik at anlegget vet både at bilen står der og hva den gjør.
Hva vi ville sett på først
De fleste sentre trenger ikke å bytte alt på én gang. Start med å måle: hvor lang er køen i innkjøringen på de travleste timene, hvor mange biler kjører rundt uten å parkere, og hvor mange henvendelser gjelder betalingsautomaten? Det svaret avgjør rekkefølgen – for noen er skiltgjenkjenning i innkjøringen første steg, for andre er det å få slutt på kontantautomaten.
Vi går gjerne gjennom anlegget sammen med dere og ser på trafikkmønsteret før vi foreslår noe. Ta kontakt, så avtaler vi en befaring.